Horsel
Nedsat hørsel
Eneste av sansene våre som konstant er aktiv er hørselen, selv når vi sover.
Hørselen gir oss viktig informasjon hele tiden (24/7). Hørselen er viktig for:
* Sosial interaksjon med andre
* Vår egen sikkerhet
* På jobb
* or læring
Med hørselen kan vi forstå tale, filtrere bort irrelevante lyder og konsentrere oss om det vi trenger å høre. Hjernen kan høre lyder 360 grader rundt hodet og kan skille ut om lyder kommer forfra, bakfra, ovenfra eller nedenfra, eller fra siden.
Med hørselen kan vi vite hvor en lyd kommer fra, hvor stort rommet er og hvorvidt det er en hindring i området. Når vi får nedsat hørsel mister vi deler av eller helt disse egenskapene og hjernen må jobbe mye hardere for å forstå lydene. Dete fordi input som hjernen motar fra ørene er svakere, mindre detaljert eller er uklar. Det blir også vanskeligere å retningsbestemme hvor lyd kommer ifra og vår trygghet blir truet da vi mister verdifull informasjon.
Vi hører altså med hjernen, ikke med ørene. Hørselssystemet er et lynraskt finurlig system som skal bringe lyden til hjernen på en slik måte at hjernen greier å sete dete sammen til et helhetlig signal som man kan forstå. På veien fra det ytre øre, gjennom mellomøret, indreøret og hørselsnerven kan det oppstå mange hindringer. Ørevoks, væske i mellomøret, forkalkning av ørebeinskjeden, tap av hårceller i indre øret, skade på hørselsnerven blant annet. Når hjernen ikke får jobbe slik den skal kan det skje en degenering som ikke er let å kompensere for. Nedsat hørsel skjer oftest gradvis, og det går ofte lit tid før man merker det selv. Det er viktig at man ikke går for lenge med et ubehandlet hørselstap.
Når hørselen svikter skjer det noe med måten vi kommuniserer på. Det oppstår vanskeligheter med å oppfate tale hvis signalene ikke er sterke nok, det er for mye bakgrunnsstøy eller dårlige akustiske forhold. Det blir for mange signaler til hjernen samtidig. Konsekvensene kan bli store:
* Sosial isolasjon
* Vansker på jobb og i fritid
* Redusert livskvalitet
* Dårligere sosialt netverk
* Begrenset språkutvikling
* Redusert læring i skole
* Lavere deltagelse i arbeidsmarkedet
* Svekket mental helse
* Psykososiale problemer
* Dårlig selvfølelse, angst og depresjon
Hvorfor er dete viktig å vite noe om?
* Fordi det forklarer hvor viktig det er å stimulere hjernen med lyd
* Fordi det forklarer viktigheten av å bruke høreapparat
* Fordi det forklarer vik tigheten av å være sosialt ak tiv og gi input til hjernen.
Høreapparater gir hjerne den informasjonen den trenger for å vedlikeholde seg selv!
Nedsat hørsel er sjelden en direkte følge av hjerneslag. Men – redusert hørsel er hyppig forekommende i den eldre del av befolkningen og kan i stor grad komplisere rehabiliteringsprosessen. Hvis nedsat hørsel hindrer lyd i nå hjernens forståelsessenter vil hjernen få problemer med å forstå hva som blir sagt og bruker da lengre tid på å tolke det som kommer inn. Dete legges oppå de andre skadene som har oppståt under hjerneslaget.
Dagens høreapparater er meget avanserte og har så mye automa tisert teknikk i seg at det i prinsippet skal bare kunne setes i ørene og være der på lik linje som du bruker briller. Men det er ikke like enkelt å venne seg til høreapparater, da hjernen må få tid til å lære seg det nye lydbildet slik at hjernen igjen kan nyg,gjøre informasjonen den får på riktig måte. Dete krever tålmodighet og trening. Hos audiografen får du tips til hvordan du kan trene med høreapparatene.
Dagens høreapparater tilpasses helt individuelt eter:
* Dine behov
* Din livss til
* Dine fysiske forutsetninger
* Dine helsemessige uƞordringer
*…og eksterne faktorer som lyteforhold, akus tikk mm.
Det finnes tilleggsutstyr som avhjelper telefonering, det å høre godt fra TV og eksterne mikrofoner for bedre taleoppfatelse i støy.
Kom i gang tidlig. Din fastlege vil henvise deg til nærmeste hørselssentral/ØNH-avdeling for utredning og rehabilitering.
Tinnitus
Mange kan oppleve tinnitus eter et hjerneslag eller at det har utviklet seg i forbindelse med et hørselstap. Tinnitus kommer utelukkende fra dit nervesystem. Det er ikke lyd fra eksterne omgivelser. Tinnitus er ikke en sykdom, men et symptom på en underliggende tilstand. Den er helt ufarlig, men kan være forstyrrende i ulik grad. Når vi får en skade eller stressreaksjon vil nerveaktiviteten øke. Denne økte nerveaktiviteten kommer fra sanseceller i ørene og forsterkes av nerveceller i hjernen. Når hjernen må kompensere for f.eks. tapt hørsel vil nerveaktiviteten øke pga anstrengelsen hjernen får når den skal forsøke å kompensere for tapt lyd og vansker med å forstå hva som blir sagt.
Tinnitus kan ha mange årsaker. Muskulære årsaker, mellomørebetennelser, enkelte typer medisiner, skader i hjernen eller i nakken, andre sykdommer eller tilstander og stress for å nevne noen.
Behandling for innitus omhandler veiledning og rådgivning, lydbehandling og/eller kognitiv terapi. Det handler om å øve seg på å gi tinnitus så lite fokus som mulig ved å akseptere at den er der, men skyve den bak i underbevisstheten. Jo mindre fokus, jo mindre plage. Behandlingsmessig handler det ikke om at tinnituslyden vil forsvinne, men få redusert plagegraden. Noen ganger handler det om hard jobbing med både tankeset og små justeringer for hvordan man omgir seg med lyd i hverdagen. Husk at omgivelseslyd er viktig for hjernen. Hjernen vil derfor all tid søke til lyd for å passe på deg. Om hjernen ikke finner lyd utenfor deg selv, vil den raskt fokusere på lyden fra nerveaktivitet. Dete kan vi unngå ved å ha omgivelseslyd rundt oss, samt endre måten vi tenker på tinnitus på.
Nedsat lydtoleranse
Mange blir mer lydsensitiv eter et hjerneslag. Lyd er informasjon til hjernen. Hjernen skal som tidligere sagt passe på oss. Lillehjernen motar informasjon fra alle sanseområdene. Lillehjernen blir også kalt reptilhjernen og vil være den som først oppfater farer rundt oss. Hvis vi får en skade i lillehjernen kan det skje at filtreringen ikke virker som den skal og lillehjernen gjør oss mer mobiliserte. Vi reagerer da ofte på automatikk og følelsessystemet aktiveres og blir bestemmende for hvordan du reagerer. Om reaksjonen gjør en redd eller stresset får det som utløste reaksjonen mye fokus, spesielt sterk lyd eller når det er mye lyd på en gang. Sterk lyd eller mye lyd på en gang blir overveldende og får alt fokus. Filtreringen av hva som er viktig lyd og uviktig lyd blir borte og den indre volumkontrollen sluter å virke. Vanlige bakgrunnslyder blir forgrunnslyder.
Det er derfor viktig å redusere stressreaksjonen slik at vi slår på filteret igjen. Vi må da utsete oss for lyd og lære på nyt at lyden er god og nøytral. Avhengig av skaden vil man kunne trene seg opp til å tåle mer lyd, selv om det er ubehagelig. Det er all tid viktig å vite at lyden du oppfater som overveldende ikke er mer farlig for deg enn for de andre rundt deg. Hørselssystemet virker som det skal, men det er andre systemer i kroppen din som gjør at filtreringen ikke fungerer som du er vant med. Det anbefales derfor at man utseter seg for lyd man reagerer på. Men man skal gjøre det gradvis og så positivt som mulig. Bruk kunnskapen du nå har fåt og øv deg på å tåle mer lyd.
Om man begynner å merke at hørselen har blit dårligere ved at TV’en må skrus høyere på enn det de andre i familien ønsker, man må oftere spørre opp igjen eller ikke har fåt med seg beskjeder, er det viktig å ta kontakt med hjelpeapparatet så raskt som mulig. Det samme gjelder hvis du har en tinnitus som er så plagsom at det begynner å gå ut over livskvaliteten på en eller annen måte.
Opplever du lydsensitivitet eter et slag er det vanskelig å behandle denne formen pga skaden som har skjedd i hjernen. En utredning av hørselssystemet kan da være viktig slik at du er trygg på at hørselssystemet virker som det skal. Da kan du lære deg å leve med at lyd noen ganger er mer ubehagelig enn for andre, men det er ikke mer farlig for deg enn for de andre.
Du kommer i kontakt med hjelpeapparatet ved å henvende deg til din fastlege,
som vil henvise deg til nærmeste ØNH-spesialist og audiograf.
